Når vi står i tjeneste for Gud og andre mennesker, så er det avgjørende at vi også setter av tid til å selv være i Hans nærvær – å bli fornyet, fylt opp og betjent i vårt eget liv. Det er lett å gi og gi, men uten påfyll kan vi bli slitne og trette. Derfor prioriterte jeg en uke nå i februar til å trekke meg tilbake og la Gud få min fulle oppmerksomhet.

Først reiste jeg til et vakkert sted i Rogaland for å være i stillheten med Gud. Der, langs strendene, fikk jeg gå i timevis, bare jeg og Ham. Jeg øste ut mitt hjerte, ba, lyttet og ventet. Stillheten tar tid å tre inn i – det er som om verdens støy fortsatt runger i tankene før den sakte forsvinner. Men etter hvert blir stillheten en venn, et rom fylt av Hans nærvær. Og når stillheten omslutter meg, da hører jeg Ham på en annen måte – i det milde suset, i den dype freden. Jeg har lært å verdsette denne måten Han taler på.

Etter noen dager reiste jeg videre til et sted hvor jeg selv kunne ta imot sjelesorg og få legge ting fra meg. Det er så viktig – vi som betjener andre, trenger også rom for å uttrykke våre egne prosesser, ta imot veiledning og få legge byrdene våre ned. Disse dagene ble en dyrebar tid der Gud fikk arbeide dypere i meg, rense ut det gamle og åpne opp for det nye Han ønsker å gjøre i denne sesongen. Jeg kunne virkelig kjenne at noe ble forløst, at Hans fred fylte meg på nytt.

Jeg vil virkelig oppmuntre alle som står i tjeneste på ulike måter, til å ta slike uker med jevne mellomrom – tid til å søke Gud for sin egen del, bli betjent og rydde på innsiden. Vi trenger alle å “se Gud på fjellet” – å møte Ham i hellige øyeblikk av åpenbaring og fornyelse. Det er der vi får ny kraft til å tjene i dalen. Da jeg kom hjem, ville jeg helst forbli på fjellet. Men Herren kalte meg tilbake til dalen, til å betjene andre, og den første kvelden jeg var tilbake fikk vi ha en nydelig HVILE-kveld i Bergen. (Luk 9.28-43). Det minnet meg på at vi ikke tjener ut fra egen kraft, men fra overfloden av det vi først har mottatt fra Ham. 

Elin